Glade hjul - prosjektbeskrivelse

Les vår blogg fra:

Afghanistan Australia Burundi Egypt India Irland Isle of Man Kongo Nederland Nord-Irland Norge Skottland Sverge Zambia Zimbabwe

 

Les i bloggen vår om:

Bøker Dykking Foto Fotturer Friluftsliv Jakt og fiske Judo Kajakk Mat og drikke Ski Sykkel Trening



 




Helsport

Kokatat

 



Vil du ha denne plassen?
Kontakt oss

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

BUZKASHI; KAMPEN OM ET GEITEKADAVER

Tekst: Vibeke Thiblin
Foto: Birgit Ryningen

Store, rastløse hester med alvorlige, konsentrerte menn majestetisk i salen, rir inn på den støvete og falleferdige, men likevel erverdige Buzkashi stadion i Kabul, Afghanistan. Publikum har allerede begynt å strømme til, og er nesten like utålmodige som hestene. Buzkashi betyr ”geite knabbing” eller geite dreping”, og er nasjonalsporten i Afghanistan. Å overvære et slikt geiteslag til hest føles som å reise 1000 år tilbake i tid, og det oser av krig, manndom og testosteron. Her er ingen regler, her er ingen myke menn. Kvinner ingen adgang.

 

Buzkashi

Buzkashi

Buzkashi

Buzkashi

Buzkashi

Buzkashi

Buzkashi

Buzkashi

Buzkashi

Buzkashi

Buzkashi

Buzkashi

Buzkashi

Buzkashi

Den møkkete kjeledressen
En liten mann i en litt for stor og møkkete kjeledress, står midt på den ene kortenden av den store, støvete stadion, og lager en sirkel med sagmugg. Rundt den lille mannen tramper 20 store, muskuløse og utålmodige hester, med 20 store, muskuløse og utålmodige ryttere ruvende i salen. Sirkelen kalles for Hallal, og betyr rettferdighetens sirkel. Gjennom støvet som virvles opp av trampende hestehover, skimtes et flagg på den andre siden av banen. Rytterne, som kalles Chapandaz, er kledd i tykke drakter, lange støvler, kraftige hatter og har skjerf rundt livet og en pisk i hånden. Det kreves lang og hard trening for å bli en god Chapandaz, og de beste er gjerne i 40 årene. De minner om Dhjengis Kahn og mongolenes dyktige ryttere fra en fjern fortid. De plaget de mange fiendene sine ved å plyndre og drepe fra hesteryggen. Det er også her vi finner buzkashiens historiske røtter.

Den lille, møkkete kjeledressen kommer trekkende med en brun, tung bylt og legger den i støvet omtrent midt mellom flagget og den rettferdige sirkelen. Det er et geitekadaver, og skal fungere som ball. Hodet og ekstremitetene er kuttet av og skrotten har så ligget i kaldt vann i 24 timer, for å bedre å tåle rivingen og slitingen under kampens intense hete. Til slutt er skrotten fylt med sand for å gjøre den tyngre.

Arenaen der status, penger, makt, mot, ære, berømmelse og manndom blir satt på spill
Tilskuerne har samlet seg i den rettferdige sirkelens ende av banen, og spenningen stiger. Det er kun menn tilstede. De står i sine lyse, vide gevanter og den tradisjonelle brune, filthatten som folkehelten Massoud sjelden tok av seg. De dekker til munn og nese med bomullstørklær hver gang vinden eller hestene tar tak i det uendelige støvet og skyller det opp på tribunen. Rytterne samler seg langs en linje i flagg- enden av banen. På et hustak bak tribunen skimtes en himmelblå, nysgjerrig burka. Noen av Massoud- hattene, de som sitter midt på hovedtribunen på de røde plastikkstolene, de med de fine klærne, har mer penger enn de andre Massoud- hattene, og er klare til å dele ut premier og belønninger til chapandazene som viser seg best denne dagen. Buzkashi er en arena i det afghanske samfunnet der status, penger, makt, mot, ære, berømmelse og manndom blir satt på spill og distribuert. Mye blir satset, mye blir vunnet og mye blir tapt.

Kampen er i gang!
Kampen er i gang og horden av ryttere og hester raser sammen med en enorm støvsky mot geite- skrotten. Publikum hoier, og trekker nedover på tribunen og samler seg så nærme banen de kan komme. En rødkledd Chapandaz med russisk panserhjelm og en lynrask hvit hest når kadaveret først. Han forsvinner ned mot geita og støvet med hodet først og med undersiden av de svarte støvlene pekende mot himmelen. Bare en hånd holder seg fast i salen. I fullt trav og med 20 andre tospann i hælene sveiper han opp den brune bylten og raser av sted mot flagget.

Poenget med spillet er å få kontroll over geitekadaveret, deretter bringe det rundt flagget og til slutt  få skrotten inn i rettferdighetens sirkel. Det finnes imidlertid mange varianter av spillet, og man kan spille med lag eller alle mot alle. Buzkashi er mest populært i det nordlige Afghanistan, og spilles i hovedsak på vinteren og våren, både av proffer og av amatører. En 10 dagers Buzkashi festival avholdes ved Nawrooz (nyttår) i Kunduz hvert år. I et ellers svært uorganisert land finnes det et eget Buzkashi forbund. Det sier mye om denne sportens unike posisjon i det Afghanske samfunnet.

Panserhjelmen og støvskyen han har kommet seg rundt flagget i en vill fart. Forfølgerne i den store støvskyen har gitt opp den første kampen, og isteden valgt å samle seg i en tett mølje av hester og menn rundt rettferdighetens sirkel, for å hindre panserhjelmen å få kadaveret inn i sirkelen. Der står de som en mur og venter på å stagge den buldrende panserhjelmen og å rive skrotten ut av hendene hans. Rettferdighetens sirkel blir mer og mer utydelig når hestene tramper i sagmuggen. Den lille møkkete kjeledressen står klar med ny sagmugg i bøtten sin.

Skytevåpen og kniver frarådes
Det finnes få regler og de to som finnes er uskrevne; det er ikke lov å slå på hendene for å få tak i geita, ei heller å binde fast geita. Skytevåpen og kniver frarådes, men forekommer. Det er unødvendig å si at skadefrekvensen er hyppig. Det er en brutal batalje både for hest og rytter. Det er blitt hevdet at Buzkashi er en forgjenger for den litt mer siviliserte sporten Polo. Det er i så fall en fjern, fjern slektning. Jeg tror ikke noe på det, der jeg står og ser volden, støvet og de piskende chapandazene utspille seg fritt og hemningsløst til vill jubel fra ivrige tilskuere. Prins Charles ville neppe hatt noen sjanse i denne krigen.

Panserhjelmen velger en ytre rute mot rettferdighetens sirkel, og tilskuerne må trekke til seg beina og hoppe unna for å unngå å bli dratt lenger inn i kampen enn de strengt tatt ønsker. Panserhjelmen blir overfalt av stadig flere mann som steiler med hestene og svinger med pisken. Det er et godt gammeldags møljeslagsmål. Geita faller ned på bakken, og 10 hoder forsvinner ned blant støvet og trampende hestehover. Chapandaz nummer 13 fra AC Milan kommer vinnende ut av slaget og får sin egen støvsky i det han setter av sted mot flagget. En mann bæres opp på tribunen med en pussig vinkel i skulderen. Publikum trekker atter en gang så nær de kommer. Den lille møkkete kjeledressen frisker opp rettferdighetens sirkel med fersk sagmugg.

Maskuline verdier
Buzkashi er en del av det afghanske livet. Verdier som er preget av manndom er dominerende, egenskaper som er viktige i krig og kamp verdsettes. Disse verdiene og egenskapene reflekteres i den ville, fascinerende kampen om geite kadaveret. Buzkashi er en imitasjon av krig og slag, i et samfunn der krigen har vært høyst tilstedeværende i 25 år. Historier om store slag, berømte ryttere og fantastiske hester er en del av tradisjonen. For de mange, aggressive, konservative og konkurrerende krigsherrene i Afghanistan, er Buzkashi en måte å vise frem verdiene, egenskapene og statusen de trenger for å få den respekten de er avhengig av. Enhver mann med ambisjoner i det afghanske samfunnet, må først vise at han er en dugendes Buzkashi spiller, således ble også Karzai satt på prøve av tvilende afghanere. Han overlevde, men ble sterkt kritisert for å ha holdt seg i utkanten av de skikkelige intense møljeslagsmålene. Karzai viste ikke det mot som er så viktig for en aktet Buzkashi spiller.

Nummer 13 kommer helt frem til flagget, og skal bare runde før kursen settes mot rettferdighetens sirkel. Han er ivrig, pisken hviner i luften. Det går fryktelig fort i svingen, og den brune, grasiøse hesten stokker de fire beina sine galt og blir plutselig fryktelig klumpete og klønete, der den ligger på siden og kaver i støvet. De kommer seg på beina igjen, men en annen støvsky og en svart hest med en liten brun Chapandaz har stukket av med geita.

Hestene
I Afghanistan avler man hester som er raske og utholdende og dermed egner seg for Buzkashi. Hestene gjennomgår 5 år med trening før de slippes løs på banen. Treningen går, foruten hurtighet og utholdenhet, ut på å få hesten til å stoppe når rytteren faller av, noe som skjer stadig vekk, samt å sette full fart når rytteren har kontroll på geitekadaveret. God kommunikasjon mellom hest og rytter er viktig. Hestene har navn etter fargen og det er kun hingster som får delta. Gode Buzkashi hester har en verdi på mellom 70.000 og 250.000 dollar. Det er ofte rike eiere av lag, hester og trenere, og disse lønner utøverne sine. Mye penger i idretten synes å være et verdensomspennende fenomen.

Den brune og svarte mister geita halvveis fremme ved rettferdighetens sirkel. Det er bare slintrer igjen av skrotten. Nummer 13 kommer sterkt og raskt tilbake bakfra, henger med hode mot bakken i vill trav, snapper geita rett foran hovene på en stor spraglete hest. Det ser ut som om nummer 13 har bestemt seg, og han tar rennefart mot hestemuren rundt rettferdighetens sirkel. Den brune hesten hans steiler inn i møljen med pisken over hodet. Det støver frenetisk, og deler av kadaveret slynges opp på tribunen. Støvler peker mot himmelen og hestene steiler inni hverandre. Det er en av de rike Massoud- hattene på de røde plastikkstolene som først oppdager at nummer 13 har greid å få geita ned i sirkelen, og som roper først. Det tar ikke lang tid før han får publikum med seg, og nummer 13 rir stolt omkring om samler inn penger han har vunnet av de røde plastikkstolene. Kjeledressen har atter en gang en viktig jobb å gjøre med rettferdigheten sirkel.

En Buzkashi kamp kan vare i mange dager, og holder på til en eller annen har vunnet. Bryting og heste løp arrangeres ofte i tilknytning til kampen. En god Chapandaz skal fremfor noe annet være en ekte, stolt og sterk mann og kriger. Mot, styrke og utholdenhet er essensielt. Å være god i bryting regnes derfor som en viktig utfyllende egenskap.

And the winner is…
Kampen har vart i 3 timer. Hestene glinser av svette og enkelte steder er pelsen rød. Chapandazene svinger ikke lenger pisken så høyt over hodet, hendene deres er svarte av støv og det samme er klærne. Svetten siler under de kraftige hodeplaggene. De sitter ikke lenger så majestetisk i salen, og hestene steiler ikke så ofte lengre. Det er færre intense møljeslagsmål, og de som er har ikke den samme kompromissløse innsatsen. Kjeledressen drysser mindre sagmugg. Utholdenhet er viktig i Buzkashi.

Kampen er over. De flinkeste har fått sine penger, de røde plastikkstolene har vist frem sin status og hestene har fått juling. Publikum har fått nye helter og ferske pyser å snakke om. Alt er derfor som det skal være etter slaget om geitekadaveret. Hvem som vant, det er vi litt usikre på, men vi synes nummer 13 fra AC Milan gjorde en god figur. Men hva vet vel vi.