Det var en gang en bokhandler i Kabul

Av Shah Muhammad Rais
Oversatt fra persisk av Finn Thiesen
ISBN-13: 978-82-04-13123-2


Eventyret begynner på et hotellrom i Karachi. Hovedpersonen, Shah Muhammad Rais selveste Bokhandleren i Kabul, vekkes av et uforklarlig lys. Ved siden av sengen hans står to norske troll som vil vite sannheten om Shah Muhammad Rais alias Sultan Kahn som han heter i åsne Seierstads bestselger.

Boka er lagt opp som en samtale mellom Bokhandleren og trollene fra Norge. Det er tydelig at Rais forsøker å appellere til nordmenn ved å fremstille oss som et folk med sterk rettferdighetssans ved å ta utgangspunkt i vesener fra våre gode gamle folkeeventyr. Afghanere har en meget sterk og variert fortellertradisjon, og Rais bruker de norske trollene i en fortelling fra nåtiden og med et mer svulstig språk enn det vi er vant til å finne trollene i. Resultatet er delvis morsomt.

Om Rais lykkes med sitt forsøk på å kombinere norsk og afghansk fortellertradisjoner, er det sikkert like mange meninger om som det er lesere av boka. Men at han har lest norske eventyr, er sikkert!

Det interessante ved boka er allikevel ikke trollene, men historien om Bokhandleren i Kabul. åsne Seierstad kommer som kjent med en del krasse beskyldninger mot Sultan Kahn som Rais, Sultanen selv avviser kategorisk. Begge to gjør krav på sannheten om bokhandleren, og for dem som har lest begge bøkene, er det ikke lett å bestemme seg for hvilken historie man skal tro på. Kanskje er kulturforskjellene mellom Norge og Afghanistan så store at samme hendelse sett med henholdsvis norske eller afghanske øyne blir tolket så forskjellige at det begge forteller "sannheten"?

Om "sannheten" fortoner seg så forskjellig i forskjellige kulturer, blir det i så fall vanskelig å godta åsne Seierstads påstand om at hun er objektiv i sin gjenfortelling av hva hun har opplevd hjemme hos Bokhandleren.

På den andre siden er det også vanskelig for en med norske øyne å godta enkelte påstander i Rais sin bok, som f.eks: "Kvinner i Afghanistan er ikke mer undertrykt enn menn" eller "Dersom et menneske er i besittelse av dannelse og arbeider med kunnskap og kultur, får negativ trekk i hans personlighet overhodet ingen mulighet til å utvikle seg".

Det anbefales å lese begge bøkene, om ikke annet for å få et eksempel på at en og samme historie kan ha to helt forskjellige sider; noe vi vel også kjenner igjen fra hverdagslivet her hjemme i Norge hvor vi ikke en gang har kulturforskjeller å skylde på.