2. april 1991 startet 24 år gamle Ffyona Campbell å gå fra Cape Town – hun skulle gå Afrika på langs!! – og hun klarte det: 1. september 1993 endte turen ved Middelhavets kyst i Marokko, etter å ha gått absolutt hele veien til fots. Underveis opplevde hun å bli angrepet av så vel mennesker som insekter, trakassert, evakuert og truet. Hun gikk gjennom jungel, ørken, minefelt, byer, landsbyer og helt øde strekninger…
På godt norsk kan vi vel si at Ffyona Campbell er ei ”grepa dame” og boka er etter min mening en ”må lese”-bok, men Ffyona, eller Fi som hun kaller seg selv, er også meget selvsentrert og hun (miss)bruker folk, og særlig mannfolk, hun møter på sin vei uten skrupler. Kanskje en nødvendighet om man skal gjennomføre en slik bragd. Hun kritiserer alt og alle og særlig hvite NGO’er og misjonærer uten å vurdere sin egen oppførsel.
Selve boka handler først og fremst om Fi, hennes ekspedisjon, hennes følelser og hennes meninger. Det er ikke mye plass til Afrika i hennes fortelling… Allikevel vil jeg anbefale boka på det sterkeste. Det er lett å sitte hjemme i godstolen og mene at det burde vært skrevet litt mer om det ene eller det andre og at Fi burde vært en litt hyggeligere dame, men hadde hun vært annerledes eller fokusert mer på andre, ville hun sannsynligvis aldri klart å gjennomføre en slik bragd.
Om oss
