Om oss
Værfast
Båtodden 21. Juli 2008Av Anders Levoll
Værfast – dette på padletur så uunngåelige fenomen. Enten blir man det eller så er man det. Av og til slutter man å være det – men det kan ikke være så ofte. Jeg sitter inne i teltet og hører på været, du klarer ikke gå bort fra, eller gå inn til et sted isolert fra værets påvirkning på padletur. Teltet buler inn på vindsiden, blafrer på lesiden. Du kan velge om du vil bruke trykket du kjenner mot teltduken på vindsiden eller frekvensen på blafringen på lesiden som vindindikator – jo høyere av begge deler – jo dårligere vær. Om trykket plutselig avtar eller frekvensen går fra høy og skingrende til dyp bass kan du anta ett av to alternativer; enten at været har stilnet eller, mest sannsynlig –> at teltet har blåst ned.
På padletur er vær ofte ensbetydende med vind. Nedbør takler man i ulike former, det er bare mer eller mindre behagelig eller ubehagelig. Temperatur kan man til en viss grad kle seg for – det er i de fleste tilfeller ikke mulig å padle i 30 minusgrader uansett siden vannet da er temmelig hardt. I 30 plussgrader er det mulig du ikke har flere klær å kle av deg for å regulere temperaturen, men det er å regne for et luksusproblem. Det er vinden som styrer kajakkpadlerens dag, den gir meddrift og motdrift, tørre ilandstigninger og våte ilandstigninger, noen ganger gir den heller ikke våte ilandstigninger, men ilandskyllinger – er du heldig, har du da kajakken mer under deg enn over deg.
Vinden gir brytende bølger på usynlige grunner og jager luft som en gang var mild og temperert inn over de kalde kystene med tjukk havskodde som resultat. Er du heldig klarer du å unngå den vanligste varianten som fryser til små iskrystaller som i kuling og storm fyller ører og øyne før den graver seg inn i halsgropa og kjøler ned hele kroppen før de hvitfrosne henda som du ikke rakk tre inn i moffene før stormen satte inn ikke kjenner åra lengre og du ikke lenger har noen anelse om du bruker åra til å padle fremover eller bakover – ikke at det hadde spilt noen rolle om du visste det – du har jo likevel ingen anelse om hva som er fram og tilbake siden tåka er så tjukk at du ikke kan se baugen på kajakken og kroppstemperaturen er så lav at du ser uklart på grunn av issørpe i øyeeplene.
Nåvel, i slikt vær, eller med slike utsikter til vær (om man kan snakke om værutsikter på svalbard der været er så usikkert at man ikke engang kan vite sikkert hva man leser av på temperaturmåleren, på grunn av tåka kan man jo heller ikke vite sikkert om det i det hele tatt er temperaturmåleren man leser av�), er det eneste fornuftige å være værfast. Man bør likevel en gang iblant slite seg ut av soveposens lune rede, og bevæpnet med isøks og kikkert bakse seg bort til nærmeste odde for å se om det kan være padlebart. Om bølgene fryser til under bryting eller om tåka kommer mot deg som luftbåren drivis i 20 m/s bør du vurdere å karre deg tilbake til teltet og innta nok en varm drikk. Hvis ikke, kan du vurdere å begynne å grave fram kajakken fra isen og jage ut polarreven som har søkt tilflukt for været i fotenden av soveposen. Da er det nemlig utsikt til at du kan karre deg av gårde i kajakken din, i hvert fall rundt neste nes, før du hodestups blir skylt i land i steinfjæra der.
Men husk endelig på å pakke rifla lett tilgjengelig for å jage isbjørn som måtte vente på deg i flomålet...