Nesjøen og Esandsjøen rundt i kajakk

Fredagsmorgen rant og det var blikk stille på Nersjøen og sola strålte og formelig vinket ned til oss fra en knall blå og skyfri himmel. Lufta var så klar som bare høstluft på fjellet kan bli – og for en utsikt vi hadde: Sylmassivet på den ene siden og Nersjøen på den andre, høstfarger, hissige lemmen og reinsdyr.

Det var bare å hoppe i padleklærne og nyte padlinga og Guds skjønne skaperverk. I tre dager til endes fikk vi boltre oss i naturskjønne omgivelser i det best høstværet fjellet har å by på. Lørdagen var sågar den blikkstilleste dagen i hele mitt liv: Ikke en krusning på vannet en hel dag – utenom krusningene etter oss selvfølgelig og etter et sinna svømmende lemmen som forsøkte iherdig å jage bort tre seks meter lange kajakker midt ute på Nersjøen.

I solnedgangen stekte vi pannekaker på bål til lyden av rypesang. Ryper synger kanskje ikkeså fint, kanskje det ikke en gang kan kalle sang, men når jeg opplever slike fantastiske dager i fjellet, blir jeg kraftig angrepet av sterk nasjonalromantikk og enhver lyd fra naturens side blir som musikk i mine ører.

Etter tre dager med gode venner og kajakker i storslått natur hadde vi padlet Nesjøen og Esandjøen (de henger sammen) rundt og alle mentale batterier var atter ladet opp. Heldigvis skyet det over da vi måtte sette nesene mot byen og hverdagen igjen.