Snøskuterkollisjon avslørt som eksperiment
Den av Svalbardposten tidligere meldte hendelsen der to snøskutere frontkolliderte i Adventdalen, som først var trodd å være et rent trafikkuhell – dalen er jo tross alt ikke mer enn noen kilometer bred på sitt smaleste – har nå blitt identifisert som en planlagt hendelse fra begge de involverte parter. Dette kan vår faste Svalbardkorrespondent; 2. nedlastingsassistent hos Svalsat, Harry D. Disken berette i en hastemelding sendt på mellombølgen, godt hjulpet av det for tiden lave ioneinnholdet i øvre deler av atmosfæren.
De involverte, som tidligere var rapportert å arbeide i Store Norskes kullgruve i Svea, ble avslørt som stipendiatene Spinnstad og Massenes ved UNIS etter at de i avhør hos sysselmannsbetjent Låsberg på kontrollspørsmål angående gruvedrift ikke kunne forklare forskjellen på en strosse og en stiger. Etter avsløringen av deres virkelige identitet tilstod de involverte at de i et øyeblikk av praktisk inspirasjon hadde forsøkt å bevise Heisenbergs usikkerhetsprinsipp ved hjelp av to identiske snøskutere med gjensidig kjent bevegelsesmengde. I og med den kjente bevegelsesmengde, mente stipendiatene at ifølge Heisenbergs teori ville deres posisjonsunøyaktighet være så stor at det ville være helt trygt å forsøke en front mot frontkollisjon. Stipendiatenes videre forklaring på uhellet pekte på at snøskuterne nok ikke hadde tilstrekkelig nøyaktig hastighetsmåling til å kunne assosieres med den nevnte teori, siden det i etterkant har vist seg at den ene skuteren målte fart i MpH mens den andre målte i den mer konvensjonelle Km/t enheten.
Sysselmannsbetjent Låsberg, innehaver av folkeskolens 3-timers kveldskurs i anvendt kvantemekanikk, måtte lett hoderystende forklare for de to ivrige men forslåtte stipendiater at det i tilfeller som dette ikke var Heisenberg men derimot Paulis eksklusjonsprinsipp som gjaldt – nemlig at to like partikler (i dette tilfelle snøskutere) ikke kan okkupere samme kvantetilstand samtidig, noe som jo også kom relativt tydelig fram av skadene på de nevnte snøskutere.
Sysselmannen innvilget, i den allmenne forsknings interesse, påtaleunnlatelse for de involverte parter. Det meldes videre at ledelsen ved UNIS i ettertid ble så imponert over det interessante forsøket at de i den samme allmennyttige ånd bevilget ekstra støtte (samt en stor kasse) til at de to nevnte stipendiater kunne undersøke om også Schrødingers eksperiment ville gjelde for mennesker.
